Program
Grunnkurs i Vestnordisk bosettings- og bygningshistorie
Vestnordisk bosettings- og bygningshistorie er et obligatorisk teoretisk komplementerende fag ved 1. avdeling. Innholdsmessig er studieforløpet organisert som en integrert del av ulike kurs i løpet av 1. avdeling. Blant annet er Utsira/Solund-oppholdet, Tun-kurset, Lemstova-kurset og materialkursene i tre og stein viktige momenter i denne studieprogresjonen. I tillegg til disse kursene, består faget av forelesninger, studieturer og/eller byvandringer.
Godkjenning av to (2) skriftlige eksamensoppgaver er kravet for å bestå faget Vestnordisk bosettings- og bygningshistorie. Den første oppgaven skal være godkjent i løpet 2. klasse. Den andre oppgaven skal være godkjent i løpet av 3. klasse. Den administrative planen for oppgavelevering i studieåret 2010/2011 for 2.klasse er følgende:
Plan for levering av eksamensoppgave del 1, 2010-2011
Problemstillingen for oppgaven skal være godkjent av Prof. Nils Georg Brekke i forkant av studieturen til Sogn. Har du spørsmål angående tilbakemeldingen fra Brekke om oppgaveformuleringen eller annet, ta direkte kontakt med N.G. Brekke i løpet av studieturen. Etter studieturen er kontaktpersonen for oppgaven klasselæren eller adm.læreren. Denne oppgaven vurderes av klasselæren/adm.læreren.
Frist for levering av oppgavedisposisjon
Fredag 8.10.2010
Formålet med denne utkastlevering er at studenten får mulighet til å få en konkret tilbakemelding på oppgaven underveis. Oppgaven trenger ikke å være skrevet ferdig. Det viktigste er at formuleringen og avgrensingen av problemstillingen er presisert og at oppgavestrukturen er tydelig. Jo mer vedarbeidet oppgaven er til denne fristen, jo mer konkret tilbakemelding studenten kan få.
Skrivedager
Mandag 25.10.2010, tirsdag 26.10 og onsdag 27.10.
Selvstendig arbeid
Frist for levering av prøveutkast
Torsdag 28.10.2010
Endelig leveringsfrist eksamensoppgave del 1
utsatt til mandag 14.02 kl. 16.00
Eksamensoppgaver som ikke tilfredstiller de formelle retningslinjene (forside, innholdsfortegnelse, sidetall, kildehenvisninger og literaturliste) vil ikke bli regnet med som mottatt.
Format:
A4, liggende
Leveringsmåte (gjelder både prøveutkast og eksamen):
Ett (1) eksemplar i papirform til administrasjonen (stiftet eller bindet)
Ett (1) eksemplar i digitalform (pdf-format) via epost til hector@bergenarkitektskole.no med kopi til adm@bergenarkitektskole.no
Generell informasjon
GRUNNKURS I VESTNORDISK BYGNINGS-OG BOSETTINGSHISTORIE
Komplementerende teoretiske fag (KTF): 1. avdeling
Eksamensoppgave I
Leveres innen utgangen av høstsemesteret i 2.klasse. (3. semester)
Frist: konkret fristdato bestemmes av klasselærer/adm.lærer
Omfang: 10 sider tekst + illustrasjoner og kildehenvisninger.
Oppgaven skal i utgangspunktet dreie seg om enkle og fattbare forhold mellom landskap, klima, teknologi og byggeskikk, i tråd med det studiet tar for seg innen det som har med bygningshistoriefaget å gjøre i løpet av 1. avd: dvs. Utsira-oppholdet, Tun-og Lemstovaoppgaven, samt forelesningsseriene i 1. og 2. klasse.
Stikkord: oppmåling, registrering, beskriving, drøfting.
Denne første oppgaven må videre ses på som en trening i å forholde seg til metode, arbeidsform og tematikk, for å kunne gå videre med eksamensoppgave 2.
Godkjent eksamensoppgave del 1 er et krav for å kunne gå opp til den første delen av 1. avdelingseksamen. Studenter som ikke oppfyller dette kravet, men likevel ønsker å gå opp til eksamen må søke om dispensasjon skriftlig til klasselæreren, adm.læreren eller administrasjonen.
Eksamensoppgave II
Leveres innen utgangen av høstsemesteret i 3. klasse (5. semester)
Frist: konkret fristdato bestemmes av klasselærer/adm.lærer
Omfang: 30 sider tekst + illustrasjoner og kildehenvisninger.
Eksamensoppgaven kan gjerne ha samme utgangspunkt som oppgave 1, og kan for så vidt også være en videreføring av oppgave 1, men bør kunne ta opp i seg mer komplekse problemstillinger. I større grad vil en også være åpen for studentenes egne forslag om oppgaveformulering, og oppgavene kan f.eks gjerne være formulert med utgangspunkt i forhold på studentenes eget hjemsted.
Stikkord: drøfting.
Godkjent eksamensoppgave del 2 er et krav for å kunne gå opp til den andre delen av 1. avdelingseksamen. Studenter som ikke oppfyller dette kravet, men likevel ønsker å gå opp til eksamen må søke om dispensasjon skriftlig til klasselæreren, adm.læreren eller administrasjonen. Studenter som går opp til 1. avdelingseksamen under dispensasjon og består 1. avdelings eksaminering uten å ha godkjent eksamen i Vestnordisk bygnings-og bosettingshistorie vil ikke få utlevert vitnemålet før eksamensoppgavene (del 1 og del 2) i dette faget er blitt godkjent. Merk at bestått vitnemål for 1. avdelingseksamen er et krav til å begynne på 2. avdeling ved BAS.
Generelt for begge eksamensoppgavene:
Oppgaveformuleringene skal formuleres skriftlig og godkjennes på forhånd. Dette for å øve seg i å være presis, og for å vite hva en skal gjøre og hvor en skal hen i oppgaven. For eksamensoppgave 1 er klasselærer eller adm.lærer i 1. og/eller 2. klasse kontaktperson og veileder. Frist for godkjenning av tema er 1. mai i 1. klasse. For eksamensoppgaven 2 skal veiledning og godkjenning skje under det 2. seminaret.
Oppgavene skal i størst mulig grad bygge på egne observasjoner og registreringer, dernest på foreliggende litteratur. Oppgaven skal være en trening i å forholde seg selvstendig og kritisk til flere kilder, der en bør søke å bruke ulike forfattere samtidig, slik at en får fram eventuelle ulike meninger og "linjer" innen ett og samme tema.
Illustrasjonene bør i størst mulig grad bestå av egne tegninger og fotografier, foruten illustrasjoner hentet fra andre kilder.
Oppgavene skal også inneholde litteraturliste, kildehenvisninger og noter.
Generelle retningslinjer og krav til innlevering av Bygningshistorieoppgaver Del I/II
Bygningshistorieoppgavene Del I og Del II leveres som henholdsvis 10 (del I) og 30 (del II) sider tekst + kommuniserende illustrasjon, og leveres inn etter instruksjoner fra administrasjonen ved BAS.
Under følger krav (A) og anbefalinger (B) til oppgaven:
A. For å få godkjent bygningshistorieoppgavene del I og del II, må følgende generelle krav til oppgavene være innfridd ved at oppgaven har:
1. Forside som inneholder: oppgavebetegnelse ” Vestnordisk bygning-og bosettingshistorie I / II”, forfatter tittel og en kort undertekst som gjør at det går fram av forsiden hva som er oppgavens tema og årstall.
2. Innholdsfortegnelse som viser oppgavens struktur, disposisjon og sidehenvisning en innledende og tydelig formulering av problemstilling
3. En undersøkelse av problemstillingen (innhenting av data) som er konsekvent ifht den annonserte problemstillingen
4. Refleksjon og drøfting av problemstillinger
5. Utfyllende/ dekkende illustrasjons- og billedtekster, som forklarer formålet med illustrasjonen
6. Litteratur og referanseliste (forfatterens etternavn, forfatterens navn, boktittle, forlag, sted, år, evt. sidehenvisning)
7. Informantliste (navn og etternavn, sted, alder)
8. Dersom oppgave Del II bygger på Del I, må det tydelig henvises til hva i denne oppgaven man lener seg på
B. Noen poenger til orientering.
Gjennomgangen nedenfor understreker hvilken type kriterier det stilles for at oppgavene skal kunne godkjennes. MRK! Det skal ikke refereres til denne oppdelingen for å legitimere eget arbeid. Studenten skal ha en egen metode (originalitet, ikke genialitet) i forhold å angripe og belyse sin frivillig formulerte problemstilling. Typologiseringen er kun ment til informasjon, veiledning og hjelp. I begge tilfellene vil innholdsfortegnelsen være et viktig redskap for å organisere og strukturere materialet.
I svært grove trekk kan det skilles mellom to typer oppgaver som kommer inn til vurdering:
1.Teoretisk (litterært/historisk) fundamentert oppgave.
a. Når det gjelder litterært baserte arbeid, er det svært viktig å ha en klart formulert problemstilling/ undersøkelsesobjekt som plasserer oppgaven i tid / teori / tematikk. Det er vanlig at teoretiske / historiske oppgaver er så generelle og omfattende at de ikke blir interessante eller ikke tar seg tid til å undersøke noe grundig. En slik overivrig oppgaveformulering kan typisk være: ”Jeg vil undersøke byarkitekturen i Bergen fra Middelalderen og frem til idag”. Eksempelvis kunne denne oppgaven være presisert ifht. materialer, bygningsfunksjon, offentlige rom, et segment av befolkningen, dyrehold etc. Slike avgrensninger av oppgaven presser seg ofte frem uansett (ofte i form av unnskyldninger for ikke å ha gjort noe), men dersom det ikke gjøres bevisst, mister man lett den gode og fokuserte nerven i arbeidet.
b. Problemstillingen må belyses gjennom drøfting både av innhentet materiale og eget tankearbeid. Det stilles som krav at det tydelig ligger en selvstendig undersøkelse og refleksjon nedfelt i arbeidet med å fremstille tekstdokumentet. Dette betyr at man må klare å løfte det teoretiske stoffet et skritt videre, forbi selv de innsamlede dataene. Teoretiske oppgaver må settes i større og for oppgaven relevante historiske/ teoretiske/ arkitektoniske sammenhenger, slik at man ikke undersøker enkeltfenomener isolert fra kontekst. I denne typen oppgaver vil det være ekstremt viktig å være etterrettelig i kildebruken. Det vil også være nødvendig å utvise en viss oppfinnsomhet og originalitet i oppgavens teoretiske plattform – datainnsamlingen – f.eks. arkivsøk hos Antikvarmyndighetene og bruk av historiske dokumenter som kart, planer, lovverk osv.
c. Det stilles krav til illustrasjonene at de ikke er dekor, men har en direkte og konkret, språklig formidlingsverdi. Illustrasjonene må derfor tekstes skikkelig, og aller helst bearbeides fysisk (med farger/understrekninger direkte i illustrasjonen) slik at det ikke vil herske noen tvil om hva illustrasjonen/ fotografiet kommuniserer.
2. Kombinasjonsoppgaver – oppmåling av bygning som plasseres i bygningstypologisk / historisk / lokal kontekst.
a. Også her vil den viktigste delen av arbeidet ligge i formuleringen av problemstillingen – redegjørelsen for hva skal man undersøke. Har man utgangspunkt i konkret bygg, vil bruksmessige og lokale aspekter være svært viktige.
b. I denne type arbeid må man aktivt bruke egne observasjoner/ oppmålinger / registreringer i analysene. Det er ikke krav til at man gjør en egen oppmåling, men det stilles krav til at man har gjort egne erfaringer og observasjoner som er relevante for oppgaven, og at disse kommuniseres (eksempelvis gjennom forklarte foto, tekst, skisser, prinsipptegninger, eller et annet abstrakt eller konkret uttrykk som forklares supplerende med tekst – man skal ha sett og forstått).
Egne observasjoner kan og skal tegnes inn i oppmålingstegningene. Observasjonene man gjør på plassen brukes direkte i tegningene, i beskrivelse og argumentasjon i oppgaveteksten. Det er ikke interessant å se tegninger som brukes til å bevise at man har gjort en oppmåling, uten å vise soner innefor drift og sosial bruk (etnologiske aspekter) og funn (hva, hvor stor, hvordan etc.) i dimensjoner, materialitet, konstruksjon, klima/fukt/belastnings-/bruks- eller driftsskader. Det er svært uheldig, svært vanlig og nokså meningsløst, å levere inn oppmålingstegninger, planer og kart som ikke er bearbeidet videre.
Det er nødvendig å gjøre rede for de fysiske forholdene bygningen har slik som: klimabelastninger på huset (nedbør, sol, temperatur, vind, råte); konstruksjonsskader på huset; grunnforhold les: huset sitt underlag (grunnforhold, tørt/vått, hardt/mykt). Videre må man vise bruken av huset i plan og snitt. Spesielt er det viktig at menneskekroppen vises i snitt. Konstruksjonens dimensjonering, materialvalg, slitasje etter bruk, viktige innredninger etc. må vises. Bruk skravur/ farge for å få fram ulike soner.
c. Oppgavene må ha drøfting i ulike skala innenfor de ulike temaene som bringes inn som relevante for oppgaven.
d. Bygningstypologien må drøftes i fht tid, og dets historiske forutsetninger i fht. materialtilgang, håndverkstradisjoner, kunnskapstilgjengelighet, økonomiske forhold, klima etc.
e. Det helt nødvendig å beskrive og ”fargelegge” /tolke den lokale og etnologske bruken og konteksten bygget står i – plassering i landskap, økonomi, planlegging og sosiale strukturer. Tolkningen skal gi deg grunnlag for å komme med (forsøksvise) konklusjoner.
Denne oppgavetypens drøfting kan bli svært interessant om man makter å skape en diskusjon mellom bygningshistorisk litteratur og egne observasjoner. Det er viktig å vise og forsøke å forstå avvik - og å lete etter forklaringer på den pragmatiske hverdagens løsninger både i stedet gjennom observasjon, egen undersøkelse, intervjuer og litteratur. Målet er å kunne gjøre rede bygningen og sette den i kontekst. Det vises til den type undersøkelser og produksjonen av egne kart som BAS-elever blir introdusert for den første måneden i felt. Viktigheten av å lage sine egne kart stresses.
Vanlige spørsmål:
Hva er forskjellen mellom Arkitekturhistorie og Bygningshistorie?
Innholdsmessig er det ingen egentlig forskjell mellom disse to begrepene. Det er snarere snakk om ulike tyngdepunkt og perspektiver. Arkitekturhistorie som fag har et europeisk/globalt perspektiv, med vekt på de store stilepoker og på sentrale arkitekters og arkitekturteoretikeres verk gjennom disse ulike tidsepokene, helt fram til vår tid. Faget Bygningshistorie, slik det har blitt utformet på Bergen Arkitekt Skole - inkluderer byggeskikk, som kan tilsvare det engelske begrepet Vernacular Architecture – Dette faget har større vekt på blant annet landskap, ressursmiljø, topografi, klima og fysiografi. Kort sagt legges det vekt på alle forhold som virker inn på og bestemmer arkitekturen eller bygningene i landskapet. Landskapet er her forstått ikke bare som noe rent fysisk, men også som noe sosialt. Stilhistorien blir her et underordnet tema.
Hva bør jeg legge vekt på i oppgaven?
Legg vekt på det komparative perspektivet – sammenlikning mellom tidsepoker, geografiske områder, klimatiske forhold etc. - og sett oppgaven inn i tematiske og/eller kulturhistoriske sammenhenger. Det er ikke nok bare å gjennomføre oppmålinger/dokumentasjonsarbeid av en eller flere bygninger. Det er heller ikke nok bare å oppsummere litteratur du har lest. Dokumentasjonen må settes inn og drøftes i sin tematiske, topografiske, funksjonelle, konstruktive og kulturelle kontekst.
Hva hvis min oppgave ikke tar utgangspunkt i oppmåling av bygninger?
Studenter som velger oppgaver som i hovedsak er litteraturbaserte må legge vekt på -så langt som mulig- å oppsøke studieobjektene in situ og må også sikre seg gjennomgang av den mest oppdaterte litteraturen om temaet. Oppgaven skal ikke dreie seg bare om oppsummering av litteratur, men den skal inneholde egen analyser og drøftinger med et komparativt perspektiv.
Hvordan skal jeg henvise til kildene i oppgaven? Er det nødvendig med nøye kildehenvisning?
Du må velge selv en av metodene som finnes i forhold til å vise til kilder og referanser. Vær konsekvent og systematisk på å bruke én og samme metode gjennom hele oppgaven når du først har valgt én. For nærmere informasjon om ulike type kildehenvisningsmetoder, les hvordan å referere. Vær oppmerksom på at oppgavene vurderes etter akademiske kriterier. Feilbruk av kilder kan føre til uheldige konsekvenser for deg som student. Unngå dette ved å lese nøye hvordan dette gjøres. Om du har tvil eller spørsmål angående dette, ta kontakt med administrasjonslæreren, klasseanvarlig-læreren eller fagansvarlig-læreren. Alt du trenger å vite om hvorfor det er viktig å respektere metodene til kildehenvisning kan du lese på hvorfor å referere.
Bruk bygningshistorieoppgaven til å utvikle observerende og analytiske evner som arkitekt!
