"Det er lov å feile": hva betyr dette egentlig?
På gramatisk korrekt norsk er det riktig å skrive "Bergen Arkitektskole". Likevel velger vår skole å stave sitt eget navn som "Bergen Arkitekt Skole". Opp gjennom årene har mange mennesker lurt på hvorfor skolen gjør dette. Mange setter spørsmåltegn ved at en norsk utdanningsinstitusjon på høyskole nivå som BAS velger å stave sitt eget navn på "feil" måte. Det finnes en enkel forklaring:
På BAS forstår vi arkitektur som et språk. Det er gjennom øvinger og undersøkelser med "språket" og dets mangfoldige komponenter at en klarer å tydeliggjøre det en ønsker å formidle som arkitekt. Undersøker man "språket", innebærer dette at man er nødt til å gjøre gjentatte feil før man klarer å formidle det man vil. Med denne "stavefeilen" i sitt eget offisielle navn ønsker man å signalisere, både innad og utnad, at skolen er stedet der studenten faktisk har lov å "feile" uten at dette fører til alvorlige konsekvenser. Å være student på BAS dreier seg først og fremst om øving.
Øving: å handle gjentatte ganger.
Øving forutsetter gjentagelse av handlinger. Det innebærer å mislykke gjentatte ganger. Undersøkelser ender ikke alltid opp i de forventede eller ønskede resultatene. I allfall ikke etter kun et få tall med forsøk. "Å feile" kan derfor forstås i denne sammenhengen som den sikre veien til en positiv faglig modning og utvikling. Studenten er nødt til å handle. Studenten er nødt til å ha vilje, handlekraft til å øve: prøve og feile gjentatte ganger.
Å lære å tørre å prøve. Å lære å tåle å feile. Å lære å tørre å prøve igjen etter å ha feilet. Å lære å tørre å prøve igjen etter å ha feilet, gjentatte ganger, uansett oppgave. Dette anses som den sikre veien til å lykkes i øvingen. Å handle er derfor forutsetningen og utgangspunktet til en vellykket øvingsprosess. Greier studentene å utvikle disse egenskapene, har studenten greid å danne seg det beste utgangspunktet han/hun kan han for å begynne et yrkesliv som arkitekt.
Hvis studenten ikke kan vise til handling, hvis studenten ikke legger den nødvendige arbeidsinnsatsen i sine "øvingsforsøk", har ikke studenten øvd. For å kunne øve (og i det hele tatt kunne påstå at en har "feilet") er studenten nødt til å handle. Han /hun må gjøre en del, må tørre å gjøre feil mange ganger. Øving krever i prinsipp betydelig arbeidinnsats. Svake prosjektresultater som kommer som et resultat av mangel på øving (og arbeidsinnsats) kan derfor ikke kalles for "mislykkede forsøk". De kan ikke regnes som øvelser. I en evalueringssituasjon er arbeidsinnsatsen (som påvises i form av antall konsekvente øvinger) hovedevalueringskriteriet.
